En gang til...

Nå er det igjen lenge siden jeg har skrevet noe her... Jeg har jobbet mye i sommer, mye nytt å sette seg inn i når man starter tilbake på jobb etter et år permisjon. Nå er vi midt oppe i barnehage-start, og det er jo selvfølgelig tøft for hver og en av oss her hjemme. Nå skal det sies at Snuppa trives fryktelig godt i bhg, og med hennes tilpassningsdyktighet og vennlig sinn, så er hun en veldig enkel unge å "ta over". Morshjertet har det værre  ;)

Jeg har nå funnet ut at jeg får strikket mindre hjemme enn jeg pleide før jeg startet tilbake på jobb, (..bombe..), og det måtte jo kompenseres for. Så nå strikker jeg på bussen, på ferga og i bilen, og finner ut at det hjelper på det.

En venninde kom med bestilling på en av pixieluene jeg lager., og selvfølgelig måtte jeg jo lage lue til lille gutten hennes.

Nå falt det seg sånn at overlevering av luen skjedde på gutten sin 1.års-feiring, og jeg kunne jo ikke komme uten gave., så jeg ville gjerne lage noe som kunne matche luen. Valget endte opp på votter.

Nå må jeg si at jeg dumma meg litt ut når jeg skulle strikke votter som en helt. Jeg liker å strikke ting som det er to av, samtidig. Ikke på magic loop eller lignende, men bare feks strikke 2 vrangborder, 2 håndflater, 2 avfellinger, og så 2 tomler. Da er jeg 100% sikker på at begge vottene blir helt like, uten  at jeg trenger å telle så masse etter på. Og som som sagt, så blir begge vottene 100% like..., ergo jeg sto med 2 venstrevotter... sukk... jeg hater dypt og inderlig opprekking, så jeg bestemte meg for å bare strikke 2 høyrevotter. Jeg hadde jo god tid uansett, og jeg fant alltids noen som kunne trengt et par små votter en gang. Med to par votter ferdig, både høyre- og venstre-votter, så prøvde jeg de på Snuppa da hun er bare ett par mnd eldre enn min vennindes gutt. De var for små....  ikke mye, men nok til at jeg følte at de kom til å bli voldsomt trange til høsten. Og da var det bare å legge opp til ett par til. Jeg satt gjennom hele vrangborden og mante inni hodet mitt "husk riktig tommel, husk riktig tommel, husk riktig tommel", og det hjalp det altså., de ble riktig på første forsøk.  Hehe  :)

Både luen og vottene er laget i Drops Baby Merino.

I den sisten tiden har jeg prøvd meg på Kauni'en igjen. Jeg klarer ikke helt bli venn med dette garnet., men pga alle de fantastiske fargene, så gir jeg liksom ikke opp. Dette skal da bli et sjal., men det tar lang tid... Jeg klarer ikke lære meg mønsteret, så jeg må hele tiden følge med. Ingen tv-strikking altså., pluss at siden garnet er så grovt, så synes jeg det er vanskelig å se hva jeg faktisk har strikket, og enda vanskeligere å oppdage feil. Meeen, jeg gir ikke opp., jeg vil ha et ferdig plagg i Kauni!  Ikke nødvendigvis for å bruke det selv, for jeg synes det klør og stikker masse, men bare for å ha klart å få ferdig noe i det garnet siden jeg nå har brukt mange forsøk på å få noe ferdig, men foreløpig ikke klart det.

Fargen på bildet er ikke reelt i det hele tatt., fargen er egentlig grønn/sjøgrønn. Selv om det egentlig skal være blå/sjøgrønn/turkis, så holder den seg veldig på sjøgrønn-siden. Litt skuffende., men jeg håper at et nydelig sjal skal kunne kompensere for fargen som ikke var som forventet.

Mønsteret vises som sagt veldig dårlig, og enda dårligere på bildet. Men det skal ende opp som et REVONTULI-SJAL. Meget nydelig sjal!