Jeg kan, jeg kan..

Jeg kan visst strikke kjoler!  Hadde jeg aldri trudd  ;)

Nå som Snuppa er begynt i bhg, så fant jeg ut at det hadde vært veldig kjekt med en tunika/kjole i ull til kalde dager på høsten. Jeg bladde meg litt rundt i Nøstebarnboka "Strikk til nøstebarn" og fant deres Selekjole (side 40 i boka, eller KJØPES HER). Jeg tenkte for meg selv at denne må vel være såppas enkel, at selv jeg kan klare det  ;)  Og joda, den var det  :D

Kjolen ble strikket i Drops Baby Merino, et garn jeg virkelig har falt for. Det har en tendens til å dele seg litt, men det er det absolutt eneste jeg har å utsette på garnet. Det er deilig, mykt og behagelig.

Jeg ble faktisk meget fornøyd med meg selv  ;)

Rett før kjolen ble strikket, så hadde jeg ei Snuppe som frøs litt på hendene, men hu nekta å ha votter på siden de var bare i veien. Jeg fant ut at det ville gå kjapt å strikke et par pulsvarmere til ei sånn lita frøken, og satte i gang med det.

Disse med hull til tommel, og med bånd rundt håndleddet for å minske sjansen for at hu klarer å dra de av seg. Nå skal det sies at det klarte hu likevel, men det tok iallefall lengre tid  ;) De satt kjempe fint på hånda., og hu synes det var helt greit å gå med de, og det hindra ikke leken hennes. De er strikket i Drops Baby Merino. Strikket de rett etter vottene i forrige innlegg, så da brukte jeg garnet jeg allerede hadde i sofaen, så slapp jeg å reise meg. Ikke at det var no dårlig valg altså  ;)

Siden det gikk så fantastisk fint med den første kjolen, så startet jeg like godt på en til jeg... Skal bli spennende å se hvordan den ender opp.  :)